det_de_spiser

Det du ikkje skulle tru naboen kunne ete

Danmark | Ingen kommentarer

Vaner er vonde å vende. Særlig matvaner, uavhengige om de er gode er dårlige. Mens du sitter der på båten og koser deg med dine favoritter, sitter andre i land ikke langt unna som spiser noe helt annet. Vet du hva?

Vi trenger ikke reise lenger enn til Sverige, Danmark og Tyskland for å utfordre smaksløkene. Her spises litt av hvert med god appetitt, og det ser ikke ut til å plage dem nevneverdig.

Sverige – Stinkende sild og drikkeviser

sverige_flagg

Svenskene er som oss, men bare nesten. De har et par ting på tallerkenen mange av oss ville kviet oss for å i det hele tatt ta inn i huset.

Surstrømming

Surstrømming er ikke for folk med sensitive neser eller ganer. Det er konservert og gjæret sild, tilsvarende rakfisk. Der den tar farvel med vår egen stinkende fisk er ved konserveringen. Silden legges på hermetikkbokser og utvikler dermed en djevelsk sterk lukt som best beskrives ved å la være å beskrive den. Rakfisk blir rene parfymen i sammenlikning. Hint: den lukter som en blanding av råtne egg, sure strømper og ammoniakk. Nam, grabben!

surstrom_sverige

Flygande Jacob

Dette er en gryterett med kylling, mild chilisaus (type Heinz) eller ketchup, fløte, peanøtter, bacon og bananer. Jovisst, bananer! Gryten er et interessant produkt av 70-tallet da mange forsøkte hardt på å være eksotiske i matveien. Dette ga stort sett katastrofale resultater siden det eksotiske ofte er basert på lange tradisjoner.

Svenskene prøvde å blande alt de syntes var godt, og håpet på det beste. Slik oppsto Flygande Jacob (visstnok skapt av en viss Jacobsen som jobbet i et flyselskap). Retten tok helt av hos våre naboer. Det er slett ikke umulig at kombinasjonen kan slå an her hjemme, for den har et umiskjennelig preg av en hemmelig gatekjøkkenfantasi.

Bulle med Bulle

Dette er heller ikke noe vi har fått helt sansen for, men kanskje burde? Man tager et rundstykke, deler det og legger en kokosbolle på bunnen og klemmer toppen godt på. Hver for seg ikke så uvant, men sammen litt kuriøst. På den annen side, er vel loff med sjokoladepålegg ikke langt unna. Mangler bare marengsen og kokos. Noe for Orkla å ta tak i?

Kräftskiva

Vi har også krepselag, men ikke som de svenskene arrangerer. Det er også mye vanligere i Sverige. Det spises selvfølgelig store mengder kreps, kokt med dill og gjerne øl. Det serveres brød og knekkebrød til, samt gjerne kokt potet, sild og kjøttboller. Dessuten mener mange at den godt lagrete Västerbottenost må være med som avslutning.

Det som gjør tradisjonen spesiell er det seremonielle. Alle må nemlig ha på krepsesmekke og krepsehatt — og det skal være krepsemotiv på alt fra servietter til utelamper. Og ikke minst: Her skal det drikkes og synges! For øl og snaps hører med, og for hver skål synger man. Som for eksempel Helan går (hele snapsen skal ned, ikke halve).

Sidespor: Den svenske seremonien kan gå hardt inn på japanske turister. For dem er det å spise kreps omtrent som å spise hamster eller undulat. De har nemlig kreps som kjæledyr i akvarier, og kjæledyr går ikke ned på høykant uansett hvor mye snaps de har drukket.

kraftskiva_sverige

Danmark – Svinaktig godt

danmark

Danskene er jo Nordens franskmenn, for her er det mye god mat å få, og danskene er ikke vonde å be til bords. Selv i dette smukke gastronomiske land finnes det likevel enkelte ting som ikke alltid gjør det like deilig å være norsk i Danmark.

Nøff, nøff, hakkebøf

I Danmark finnes det 2,5 griser per danske. Det burde åpne for at de får sitt eget politiske parti, men enn så lenge får de nøye seg med å bli partert. Det er derfor ingen overraskelse at dansker spiser svinekjøtt som om det var julaften hver dag. De er faktisk på verdenstoppen i konsum og selv amerikanere må se seg mørbanket her.

Det går i leverpostei, skinke, bacon, salami, pølser og enhver rett du kan tenke deg og ikke tenke deg som inneholder svinekjøtt. Grønnsaker er tradisjonelt noe man benytter til å dekorere svinekjøttet med. Er du vegetarianer mister du ikke statsborgerskapet ditt, men du må være forberedt på å bli mistenkeliggjort som en svinefiende.

hakkebof_danmark

Røde pølser

Røde pølser blir betraktet som en nasjonalrett i Danmark. Rødfargens historie startet på 30-tallet, da det var trange kår både her hjemme og i Danmark. I Kødbyen i København ble det samlet kjøtt som var i ferd med å få en litt tvilsom lukt. Kjøttet ble malt med mengder av rød farge, og solgt til den fattige delen av befolkningen med en oppfordring om å koke pølsene lenge og vel.

Fargen i de røde pølsene kommer fra nitrat (salpeter) i kjøttet som holder kjøttet rødt og Karmin for å farge utsiden. Salpeter er en viktig ingrediens i både sprengstoff og kunstgjødsel. Karmin er et kraftig rødt fargestoff, som framstilles fra lus og et giftstoff som lusen produserer for å beskytte seg mot fiender. Lusen lever i store farmer på Gran Canaria og i Syd-Amerika. Det er faktisk det samme fargestoffet som bruker i Campari og vingummibamser.

Tipper du fikk skikkelig lyst på en rød pølse nå! Men for all del, de er helt harmløse så lenge du ikke spiser opp hele pølsevognens beholdning, og får pølsemannen til å se rødt.

Øllebrød

Danskenes voldsomme konsum av alkohol er nok mer enn myte enn en sannhet. De drikker i gjennomsnitt mer enn oss, men langt mindre enn mange i Øst-Europa. Forskjellen ligger mest i forkjærligheten, og aksepten, for en «lille en» til frokost (som er vår lunsj, frokost heter morgenmad). Øllebrød er derfor en herlig unnskyldning for å starte enda litt tidligere. Denne grøten spises gjerne til morgenmad, og er gammelt rugbrød blandet med øl. Grøten nytes med melk eller krem og summerer vel opp det danske på en utmerket måte. Hva blir vår vassgraut i sammenlikning?

Tyskland – fetere blir det ikke

tyskland_flagg

Danmark har lært mye i matveien av Tyskland, men tyskerne har gått litt lenger med alt og ikke glemt den herlige tilsettingen av blod i maten.

Zungenwurst

Denne herlighet er laget av griseblod, tunge, fett og ofte havregryn eller brødsmuler. Blodet er ganske fremtredende i smaksbildet, hvis man kan kalle det for det. Ellers inneholder den det meste av det folk gjerne kvier seg for å spise, bortsett fra havregryn.

Vi nordmenn brukte langt mer blod i matlagingen før enn vi gjør nå, men vi har enten valgt å glemme det eller bare glemt det. Blod er jo næringsrikt så det holder og bloddrikking og –spising er egentlig sunn fornuft. Likevel pirrer det ikke akkurat ganen å blande blodet med en oksetunge. Tungegymnastikk på blodig alvor kan øvelsen kanskje kalles.

zugenwurst

Speck

Speck ganske enkelt grisefett. Italienerne kaller dette «lardo», men det er fettet fra spekeskinke (for eksempel Parmaskinke). Speck er ikke fullt så sofistikert, men kan være det siden det finnes varianter som er både røkt og marinert i lake. I sin enkleste form er det bare fett, men det kan også finnes former som er tilsvarende bacon eller pancetta. Så det er ikke helt ett fett. Uansett tilberedning, spises det gjerne som det er. Alt går i grisen, og alt kan spises av grisen.

speck

Griebenschmalz

Dette er ikke bare noe som nesten er umulig å uttale, det er også fett 2.0. Herlig grisefett blandet med stekt griseskinn (tilsvarende bacon crisp) eller baconbiter, urter og salt. Det finnes også varianter med blant annet løk og eple. Det siste antakelig for å bidra til å oppnå «fem om dagen».

Dermed fører vi skuta til lands på denne gastronomiske reisen. Takke meg til koldtbordet på båten, men du skal ikke se bort fra at det dukker opp noe nytt der også. Prøv det, for det er jo det reising handler om: Nye opplevelser og nye smaker. Smaken på noe nytt kan være smaken av noe godt.

God tur og god appetitt.