Barnas Båt – et drømmedøgn!

2016-06-20 | Om bord | Ingen kommentarer

Vil du ha oppskriften på to barn som smiler fra øre til øre og lover at de aldri mer skal krangle?

Jeg visste ikke hva bega meg ut på, da jeg pakket ryggsekken med det aller mest nødvendige + to stykk piratkostymer og tok med meg femåringen og treåringen om bord på Barnas Båt. Jeg trodde femåringen skulle synes det var kult og at treåringen skulle dilte etter. Slik ble det ikke. Femåringen ble hekta. Treåringen ble forelska.

Barnas Båt i sommerferien – fra 24. juni

En mamma – to små pirater – et ellevilt døgn

Kostymene tok vi på allerede i avgangshallen. Storm Herman på fem år fortalte lillebror Albert på tre, at pirater kan være både snille og litt skumle, men at de aldri er på land – alltid på havet, og nå skulle vi tre ut på tokt!

Forventningene var enorme, hendene var svette og beina kunne knapt stå stille. Gutta hadde aldri før sovet om bord i et skip, eller en skute som Stena Saga fra nå av ble kalt.

På nøkkelkortet sto en kode

Sjørøverjakten begynte allerede på leting etter lugaren vår. To par guttesko løp nedover gangene på jakt etter den hemmelige koden 5507.
– Jeg ser et spor! Jeg tror vi nærmer oss, kom Albert! Ropte storebror og dro med seg lillebroren sin.
– Ikke her, ikke her, ikke her – men HER! Her er det, mamma!
To strålende fornøyde gutter hadde sjørøverhattene på snei da de stolte puttet kortet inn i døren til lugaren – «piiip piiip» – og vi var inne. Utenfor skvulpet Oslofjorden.
– Woooow! Se, vi er på havet! Mamma, vi lover at vi aldri mer skal krangle!

Barnas Båt Storm Herman og Albert er klare
Vi lå fremdeles og duppet til kai ved Akershusstranda – men mine småpirater var allerede godt på vei mot horisonten – mot skatter, gulldubloner, hodeskaller og store opplevelser…

Et døgn – 24 timer – intens glede

– Mamma, sover pirater? Mamma, hva spiser pirater? Mamma, snakker pirater norsk? Mamma, er det papegøyer her? Mamma, hvorfor har pirater lapper foran øynene? Mamma, hvor mange skatter finnes i verden? Mamma, hører du det rumler i magen på skuta? Mamma, kan vi være her for alltid?

Spørsmålene haglet som kuler og krutt. Hverdagens rytme med leggetid og spisetid og BarneTV-tid var totalt hvisket ut. Vi var på tokt. Og ekte småpirater prøver selvfølgelig fiskelykken. I piratkiosken på dekk 7 møtte vi Stena Sagas pirater med ærefrykt og respekt foran fiskedammen. Et par jenter foran i køen fisket opp hver sin tiara. – Mamma, tenk om jeg får en sånn?
5-åringen min med lapp foran øyet ble plutselig litt bekymret, men ekte plastsverd til begge gutta toppet lykken.
– Albert, NÅ ER VI EKTE PIRATER!

Når gutter sovner med sverd under dyna

Stena Saga seilte gjennom Drøbakssundet, og det var klart for piratshow på dekk. Jeg trodde treåringen min skulle være utslitt for lengst, men de satt som tente lanterner da Zita, Texas og de andre Zotpiratene ønsket velkommen fra scenen i C-View. Små kropper satt tett i tett og tviholdt på tiaraer, sabler og sverd. Det var lys. Det var musikk. Det var dans. Det var popkorn. Det var en total og maksimal eufori.

Vi sang oss tilbake til lugaren – og sovnet med smil rundt munnen og sverd under dyna.

Barnas Båt leggetid?

Tøffest om kvelden – like tøff ved soloppgang

Tre pirater våknet ved morgengry. En dansk måke svevet forbi. Gutta slo opp øynene og måtte umiddelbart sjekke om det var pirater bak dusjforhenget.

– Mamma, hun dama inne i radioen sier vi er i Frederikshavn! Hun lyver – vi er jo i piratland! Jeg vil møte Zita igjen! Hvor er hun nå?

barnas-baat-morgenstund

Det var ikke tid for virkelighetsorientering. Vi lot Danmark være Danmark på denne turen, for vi skulle spise piratfrokost. Deretter skulle vi på trylleskole. Vi skulle på trylleshow, på danseskole – og vi skulle spise enda mer is og popkorn. Og viktigst av alt: Vi skulle møte Zotpiratene igjen.

Vi hadde ikke planer om å bryte en eneste illusjon! Det var til og med lov til å tegne ved frokostbordet.

Storm Herman Pirat ved piratfrokosten

En ekte tryllekunstner!

Ønskelista til en treåring og en femåring er ganske forutsigbar. Trylling kommer ikke så langt etter det å være en ekte pirat. Erling Solland og Rebecca møtte en ellevill gjeng små og litt større barn med et opplegg som engasjerte stort – først på trylleskole der spesielt femåringen plukket opp noen triks … og senere på dagen med et show som nesten satt fyr på fantasien.

– Mamma, kan vi trylle frem duer for pappa når vi kommer hjem? spurte Albert.
– Nei, jeg tror heller vi tryller frem en dinosaurer og et svømmebasseng med ekte piratskuter, rettet broren.

barnas-baat-paasken-2016-7

Fremtidige Stena-artister?

Vi måtte innom “spillehallen”. Heldigvis aksepterte de små piratene mine at de fleste enarmede var forbeholdt voksne og litt større barn. Men det var lys. Og det var lyd. Og det var alt annet enn hjemme.

barnas-baat-paasken-2016-8

Men toppen av lykke var Zita Zot

Storm Herman og Albert møtte nye piratvenner overalt. Vi spiste is og lunsj og løp opp og ned i trappene hundre ganger. Vi hadde sjøslag på dekk og overvant grufulle sjørøvere på do – men melodien til hele herligheten var blitt satt av Zita og Zotpiratene kvelden før.

– Mamma, skal vi møte Zita igjen nå? spurte Albert for femte gang.

Det var endelig klart for forestilling. Det var klart for en gjeng muntre, morsomme, litt rare, akkurat passe skumle Zotpirater som hadde en fantastisk evne til å trollbinde både barn og voksne.

Barnas Båt Zita og Zotpiratene

barnas-baat-paasken-2016-5

– Jeg liker jenter som er litt møkkete jeg – men hun må vaske seg hvis hun skal gi meg en kos, smilte Albert og var den siste som forlot salen etter trampeklapp.

Oslo. Hjemme igjen. Men ikke helt som før.

Jeg visste som sagt ikke helt hva jeg gjorde da jeg tok med meg en femåring og en treåring om bord på Barnas Båt.

– Mamma, jeg elsker Zita, sukket treåringen på vei hjem med savn i stemmen. Bamsen som var med på tur het Charlie da vi dro. På vei hjem het han Brage (som bamsen til Zita). Femåringen fiklet med tryllestaven han fikk med seg fra tryllekunstner Erling Solland. Han øvde på et triks han skulle vise til pappa og mormor.

Flere uker senere er tonene fra barnerommet de samme: “Tøffeste på dekk når skuta krenger – Tøffest på dekk når havet brenner – En zotpirat har alt han trenger: Polkagriser og gode venner”.

Opptakene på YouTube spilles igjen og igjen og igjen. Det som før var en Kaptein Sabeltann-skute er nå en Zotpirat-skute … Gutta mine er Zotpirat-groupies: – Mamma, kan vi møte Zita snart igjen? Da skal vi aaalldriiii mer krangle! Zotpirater er nemlig gode venner!

Hva vi skal i sommer? Spør du virkelig?

Barnas Båt er nyoppusset – og Zita og Zotpiratene er klare med ny forestilling

Takk for opplevelsen!
Katrine – mamma til Storm Herman (5) og Albert (3)

Redaksjonen, Stena Line Norge AS