Aktuelt om akevitt og ekvator

2015-12-15 | Om bord | Ingen kommentarer

Hvorfor er vi nordmenn så glade i akevitt? Hva er spesielt med norsk akevitt? Og reiser egentlig linjeakevitten over ekvatorlinjen hele to ganger? Her er alt du trenger å vite om nasjonalbrennevinet – og årets juleakevitt!

Smaken av krydder er smaken av akevitt. Og jul. Og julemat. Gjerne i skjønn harmoni med mett og stappmett. Akevitt, også kalt «det nordiske nasjonalbrennevinet», er et skandinavisk brennevin. Selve betegnelsen akevitt stammer fra det latinske aqua vitae, som betyr «livets vann», og har lange tradisjoner i Norge.

Øker 75 prosent i desember

Uansett om menyen består av pinnekjøtt, ribbe eller kveite – har akevittglasset sin faste plass på bordet, og en helt spesiell plass i hjertet og magen hos mange nordmenn.

Tomas Olander, som jobber i Taxfree-butikken på Stena Saga, bekrefter at nordmenn er glade i akevitt.
– Vi merker det spesielt godt rett før og i jula. Dette er også noe deres egne salgstall viser. Faktisk går akevittsalget opp så mye som 75 prosent i desember, forteller han.

Hvorfor nordmenn er så glad i akevitt, er han ikke helt sikker på. Selv er Olander svensk, og han kan fortelle at det i Sverige drikkes det mer snaps ved juletider enn akevitt.
– Akevitt er nok først og fremst typisk norsk. Nordmenn er spesielt glad i flasker med norske navn.

A for akevitt

Vi skiller gjerne mellom lys og mørk akevitt, og i Norge er den som oftest laget av potet. I nabolandene lages den gjerne av korn.

Det er interessant at selv om akevitten lages av potet, så regner vi krydderet som råvaren. Dette er fordi det er krydderne vi smaker, ikke basebrennevinet. Akevitt regnes derfor som et aromabasert brennevin på samme måte som genever og gin.

Akevitt kan lages av korn eller potet

Norsk akevitt er helt spesielt

Det er flere grunner til at norsk akevitt er i særklasse. For å kunne bære navnet «norsk akevitt» må en del kriterier være til stede:

  • Akevitten skal inneholde minimum 95 prosent poteter
  • Fatmodningen må være på minst seks måneder.
  • Karve skal være det viktigste krydderet. Dette er det faktisk et EU-regelverk for (!). Men det finnes ingen regler for hvor mange andre krydder og urter man kan bruke.
  • Norsk akevitt skiller seg også ut fordi den modnes på eikefat som tidligere er brukt til sherry. Dette tilfører akevitten en helt egen aroma og farge.

 

Slik velger du den beste akevitten til jul

Som en tommelfingerregel kan man si at jo lenger akevitten ligger på fat, jo mer preg av vanilje og karamellsmak får den. Liker du best akevitt med tydelig preg av krydder og urter, bør du velge en uten så mye preg av fat.

I år kan Tomas Olander anbefale årets juleakevitt fra Gilde. Akevitten er norsk og har en dempet karvesmak og et tydelig krydderbilde.
– Dette er og en akevitt som passer til de aller fleste typer julemat, sier Olander.

Akevitt med ekvatorfaktor etter bølgerulling

Linjeakevitten er en av Norges eldste akevitter. Dette er akevitten som tar den strabasiøse ferden over ekvator – hele to ganger. Du har kanskje hørt om den og tenkt at linjefrakten er en del av et slags markedsføringstriks? Det er det faktisk ikke.

Så hvorfor sendes akevitten ut på havet? Skvulpende gjennom bølger halve jorda rundt og tilbake? Svaret ligger i smaken. Bølgerulling og stadige forandringer i temperaturen til havs – alt dette er med på å forme, modne og forbedre både kvalitet og smak på akevitten på en helt særegen måte.

Akevitt som fraktes over ekvatprlinjen.

«Nogit watn»

Ingen er helt sikre på hvor lenge det er blitt laget akevitt i Norge. Det vi derimot vet er første gang det ble nevnt skriftlig.

Året er 1531. Eske Bilde, høvedsmann på Bergenshus festning i Bergen, sender erkebiskop Olav Engelbrektsson en pakke med «nogit watn … som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis.»

Akevitten hadde han fremstilt ved hjelp konas urtehage. I pakken erkebiskopen fikk var det en flaske med «aqua vitae», som Bilde mente skulle bidra til å helbrede erkebiskopens mange «krankheter».

Krydret brennevin ble på den tiden først og fremst brukt i medisinsk sammenheng – og ikke som julekos. Den kom senere. Nå er det vanskelig å se for seg en jul uten akevitt, og den tradisjonen blir vi nok ikke kvitt.

Akevitt-tradisjoner ved juletider.

Kilder: Wikipedia om akevitt (9.oktober 2015), Store Norske Leksikon om Akevitt (14. november 2014), Aperitiff (2013), Norske akevitters venner.

Foto: ©2015 iStockphoto LP

Redaksjonen, Stena Line Norge AS